Jeg har tenkt mye på min tur til Venezia... Louisiana.

Jeg gikk til Louisiana med en fotograf rundt seks uker siden for å dekke oljeutslippet. Vi hørte handlingen var i Venezia. Vi kjøpte et kart og spurte om veien fordi selv med et kart jeg hadde klart å komme oss håpløst mistet en dag tidligere i en liten by som heter Houma.

"Når du kommer til Belle Chase du tar 23 og gå rett", ble vi fortalt. "Når veien slutter, er at Venezia."

Venezia er i Plaquemines Parish, en 70 mil lang halvøy som henger ut tå av Lousiana. De første 30 miles eller så virket hyggelig nok. Fine murhus, nærbutikker, kirker, skoler - den vanlige lille byen ting. Så begynte ting å bli... Interessant.

På den 29 august 2005 orkanen Katrina gjorde landfall ca 15 miles nord for Venezia i en liten by som heter Buras. Det var tredje gang på 40 år at en orkan og fullstendig utslettet byen og alt i sør, inkludert Venezia.

En fisker jeg snakket med sa at en måned etter Katrina- samtidig forskyves i Mississippi- han gikk på Google Earth for å sjekke på sin mobile hjem. Han kunne se på taket av hans trailer under en foten av vann.

Når Census tall kommer ut neste år vil vi vite hvor mange av de 2200 menneskene som var i den sørlige halvdelen av Plaquemines Parish aldri kom tilbake etter Katrina. Ut fra rusk fortsatt på siden av veien - båter, veltet bobiler og forlatte skall av bygninger - det ser ut som en masse folk ikke kom tilbake. Mange av dem som nå bor i husvogner.

Det finnes ingen filmer, kjøpesentre eller hovedgatene her nede. Ingen Starbucks, ingen butikk og ingen wifi. Det er en god del drikking og mye stekt mat og mygg. Dette er solide, ærlige, hardt arbeidende mennesker. Frem til oljeutslipp, disse samfunnene hadde noen av de laveste arbeidsledigheten i landet.

Disse fiskere og oystermen er ikke gift med disse farvannene. De er en del av økosystemet selv. De og deres forfedre har fisket disse farvannene så lenge at de har blitt en kobling i den delikate sirkelen av liv her. Økosystemet her forventer sin årlige innhøstingen. I år som oljen nærmet seg, staten åpnet reker sesongen tidlig for å hjelpe de shrimpers får det de kunne før oljen hit. Gjorde ikke saken. Rekene var ikke klar ennå, sa shrimpers.

Hvordan vil disse menneskene overleve - mentalt - hvis de ikke kan fiske disse farvannene? Minst etter Katrina visste at de reker og østers og fisk til slutt ville komme tilbake - og det gjorde de. Ikke denne gangen. Ingen vet når - eller om - noe vil vokse tilbake eller svømme igjen i disse farvannene. Hvis bare én art eller plante ikke kommer eller vokse tilbake, kan hele økosystemet kollapse. Disse menneskene vet det. De mister søvn over det.

Folk kommer til å dø. De kommer til å drepe seg selv. For nå er det dyr og planter som er døende. Snart vil det være folk dør. En charterbåt kaptein i Alabama drepte seg selv i går. Hans fiske charterturer tørket opp da regjeringen stengte fiskefeltene på grunn av oljen. Et par uker siden tok han en jobb med BP - selskapet som satte ham ut av business. Hans mannskap fant ham i styrehuset på båten hans, skutt i hodet.

Det vil være flere selvmord, og det vil bli enda flere sivile selvmord - folk som drikker seg i hjel og overdose. Koner vil bli misbrukt og barn og hunder vil bli slått. Noen folk vil slutte å spise og andre vil ikke være i stand til å stoppe. Noen vil begynne å røyke eller røyker mer. Hypertensjon og hjerteinfarkt vil drepe noen. Fyllekjøring og drap vil drepe andre.

Dette er ikke bare et økologisk mareritt, det er en mental helse holocaust. Minst fiskerne i Prince William Sound visste at det var bare en begrenset mengde olje i Exxon Valdez og når tankskipet hadde renset seg selv, ville olje stoppe søle. Og disse fiskerne ikke hadde mistet sine hjem og alt de eide en orkan noen år før Valdez gikk på grunn.

Det er grenser for jævla nær alt i livet. Kredittkort, hastighet og forhåpentligvis olje spyr fra Deepwater Horizon-katastrofen. Jeg er redd for at mange mennesker vil treffe deres grense og dø på grunn av dette oljesølet. I motsetning til de som kjører tallies på døde skilpadder og fugler, vil ingen holde oversikt over hvor mange personer dette oljesølet vil drepe.

Vi vil aldri få vite.